Foto: Odd Nordeide.
Det er lenge siden 1995 og jeg forelsket meg i et dikt som skulle endre min retning i verden. Sorg kan føre en mange steder bl.a. til et kjærlighetsdikt i en bok om livsmot. Diktet "Langt fram" av Sigmund Skard skapte varme bølger i min verden. Det gav trøst, gav håp, ble et hjem. Det ble sted å hvile, å glemme. I diktet "Langt fram" skrev Sigmund Skard om kjærligheten til sin elskede hustru Åsa Gruda Skard. Han skrev om alltid å være der, til siste åndedrag. Ordene hans er så inderlig vakre, og er svaret på denne lengselen de aller fleste av oss har båret på. Vissheten om stor kjærlighet. For alltid.
Langt fram
Eg skal vera der
når du blir gammal, kjære.
Eg skal sjå den krøkte nakken din
reisa seg enno fritt
i din ungdoms mod.
Når brysta dine slakkar sitt spenn,
tømde og brukte av livsens flod,
skal dei framleis kvila trygt i mi kuvne hand.
Når håret ditt sløkkjar sin glans
og nådelaust bleiknar mot døden,
skal eg kyssa det som før,
og ikke ein augneblink skal du tvila.
To av kunstens intensjoner er å berøre og å forandre den som ser og lytter. Langt fram ble et slikt dikt. En åpenbaring. Det skapte nye tanker, en ny musikalsk retning og nysgjerrighet. Det jeg hadde tatt for gitt ble plukket opp og vurdert på nytt. Overflaten skrellet av. Et slags katarsis. Langt fram var mitt første tonesatte dikt og det ble flere etter det. Pr. dags dato har én blitt til over 35 tonesettinger. Men de ble liggende i en skrivebordskuff. Som kvinne føltes det vanskelig å synge tekster som var sett fra en manns perspektiv. Først og fremst de som handlet om dikterens forhold til sin store kjærlighet, Åsa Gruda Skard. I tillegg har jeg blitt eldre siden da. Det er ikke lett å synge, med troverdighet, om barn som flytter ut, i en alder av 27..
Foto: Vega Lind.
Det var først etter at jeg møtte Odd i 2006 at det løsnet. Allikevel skulle det gå flere år før også han begynte å tonesette Sigmund Skard og vi begynte å opptre som en duo. Første konsert var på Café Valstad under Sørumfestivalen i 2012. Og som nevnt, i tidligere innlegg, er vi i disse dager i studio og spiller inn flere av tonesettingene:
Sigmund Skard
Sigmund Skard var en drivende kraft innenfor Akademia og hadde en enorm arbeidskapasitet. Han så seg selv mest som en historiker, og det var først på sine eldre dager at han i større grad så seg selv som lyriker. Han skrev om kjærligheten og avskjeden, om krigsseilerne og den siste store krigen. Hans forhold til sine nærmeste og naturen. Og han gjorde det med en enorm varme og nærhet.
Sigmund Skard (1903-1995) var professor i amerikansk litteratur-historie ved Universitetet i Oslo i årene 1946-1973. Han har gitt ut 10 diktsamlinger, oversatt litteratur fra mange tidsepoker og språk, fra antikken til moderne amerikansk lyrikk, gitt ut fagbøker og biografier etc. I 1992, 3 år før sin død, fikk han Brageprisens hederspris.
Ønsker du å lese mer om Sigmund Skard kan du f.eks. gå hit:
Vega
Obs! Meld deg gjerne på e-postlisten vår for å følge med på hva som skjer med musikken vår, når vi legger ut nye innlegg i bloggen vår osv.
